BarnsBeste

Talsperson for de barna som ikke er til stede

– Jeg blir på en måte talsperson for de barna som ikke er her, men som likevel er til stede, sier Debbie Birkeland, barneansvarlig ved Sørlandet rehabiliteringssenter i Eiken.

av Gunder Christophersen

På kontoret sitt har Debbie Birkeland samlet mye av det informasjonsmateriellet som finnes om barn som pårørende.

 

Flytter du deg cirka åtte mil rett nord fra Lindesnes fyr, havner du i Eiken. Her ligger Sørlandet rehabiliteringssenter, et rehabiliteringssenter som drives på ideell, og eies av Nasjonalforeningens fylkeshelselag i Vest-Agder. Senteret har driftsavtale på 51 plasser med Helse Sør-Øst og tilbyr rehabilitering for «Raskere tilbake» (fra sykemelding) samt diagnosene CFS/ME, kreft, kroniske smertetilstander, fatigue og utmattelse, arbeidsrettet rehabilitering, brudd og slitasjeskader i skjelett . Lengden på oppholdene varierer fra to til fire uker, enten på gruppeopphold eller på individuelt basis. Årlig er det ca 900 pasienter innom lokalene i Eiken.

– Det første halvåret i år hadde vi 87 pasienter som hadde omsorg for barn under 18 år. I denne kartleggingen har vi registrert at disse pasientene hadde til sammen 183 barn, riktignok kan noen av dem være over 18 år, forteller Birkeland.

Fra hele landet. Sørlandet rehabiliteringssenter tar imot pasienter fra hele landet. Hovedvekten kommer fra Sør-Norge konsentrert fra Bergen og rundt kysten opp til Oslo.

Hver pasient som kommer inn dørene i Eiken, og som har barn under 18 år, blir invitert med på en foreldresamtale. De aller fleste takker ja til dette tilbudet.

– På gruppetilbudene er jeg innom i gruppene i løpet av første uke av oppholdet deres. Da presenterer meg selv og min rolle, og informerer om hvilke rutiner vi har i forhold til barn som pårørende. For de som er på individuelt opphold,  gjør mottakersykepleier dette for meg. Deretter får jeg en melding fra henne når det er kartlagt at pasientene har barn under 18 år. Vi tvinger ingen til denne foreldresamtalen, men sier at det ligger i rutinene, forteller Debbie Birkeland. Hun har hatt en 40 prosent stillingen som barneansvarlig siden august 2016.

Noen skeptiske. For noen pasienter lyser varsellampa rødt når de hører at foreldresamtale står på timeplanen.

– Noen få tenker umiddelbart på barnevernet. Når en i familien rammes av sykdom, rammes hele familien. Vårt ønske med foreldersamtalen er å snakke om hva slags informasjon barna har fått, om omgivelsene som barnehage og skole er informert og involvert og om det er ting vi kan bistå med mer. Noen ganger har pasienten tema de selv ønsker å løfte frem. Dette med barna er noe av det mest sårbare for pasientene, sier hun.

På kontoret sitt i underetasjen har hun samlet mye av det verktøyet og informasjonsmateriellet som er laget om barn som pårørende. Pasienter med mindreårige barn får utdelt det de kaller for «Foreldremappa» som består av infoark fra BarnsBeste, Kors på halsen/Røde Kors, Pårørendesenteret, info om Meg også-appen pluss utskrifter fra Snakketøyet.no. I tillegg har Sørlandet rehabiliteringssenter laget noe selv.

– På vårt eget informasjonsmateriell har vi listet opp noen spørsmål barna trenger svar på. Det er så enkelt som Hva heter sykdommen? Hva gjør den konkret med deg? Hvordan ble du syk? Er sykdommen smittsom eller arvelig. Hvem vet om sykdommen? Hvem kan jeg snakke med om dette?

Hun forteller om positive tilbakemeldinger fra de som har gjennomført oppholdet på Eiken. Tilbakemeldingene fra foreldresamtalene så langt er positive.

– En god del av pasientene har nok dårlig samvittighet overfor barna. De tror kanskje at de skal få denne frykten bekreftet når de ser det er foreldresamtale på timeplanen, sier hun. Jeg håper at foreldrene skal få bekreftet det gode de gjør, og muligens få noe hjelp til god støtte for barna og familien i situasjonen med sykdom.

Debbie Birkeland er ansatt i en 40 prosent stilling som barneansvarlig ved Sørlandet rehabiliteringssenter i Eiken.

 

Den amerikanskfødte barneansvarlige har sin bakgrunn fra barnehage, skoler, familieterapi og familieveiledning, diakonalt arbeid, krisesenter, ulike gruppetilbud og arbeid med sorgstøtte. I bunnen har hun en førskolelærerutdannelse.

– Da vi flyttet hjem igjen til Hægebostad etter mange år i Rogaland, var det noen som tipset meg om å sende inn CVen min til Sørlandet rehabiliteringssenter. Her tente de på ideen og i denne jobben som barneansvarlig føler jeg virkelig at jeg får bruke kompetansen min, sier hun.

En del  av jobben kan bestå i kontakt med det hjelpeapparatet familiene har på hjemmestedet. Helsesøster, familiesentre og familievernkontorer er viktige instanser i så måte.

– Det er ofte ønskelig at familiene selv skal tar kontakt med disse, mens jeg undersøker gjerne om hvilke tiltak som finnes. Jevnlig ringer jeg direkte til kommunen for å høre hvilke tilbud de har for å bedre situasjonen for disse barna og familien deres, sier hun.

 

Se et kort videointervju med barneansvarlige Debbie Birkeland (YouTube)

 

– Vi må jobbe videre med å sikre at barna og familiene får oppfølging av kommune, der dette er hensiktsmessig. Videre vil jeg gjerne at vi skal ha mer direkte kontakt med barna. I dag er det slik at de oftest kommer på helgebesøk når mor eller far er her på tre eller fire ukers opphold. Overnattingsmulighetene i området er heller ikke allverdens, så det blir nok til at mye av kontakten med barna skjer via foreldrene, og eventuelt på telefon. En del av foreldrene bruker FaceTime til å snakke med barna. På den måten kan de se stedet hvor mor eller far oppholder seg, hvis de ikke kan komme på besøk. Barna har et behov for å se plassen forelderen er på, de vil vite hva som skjer med dem mens de er her – og da er jo FaceTime og slike kanaler ypperlig, forteller hun.

Hadde nesten ikke tid. Betydningen av å få vite hva slags omgivelser far eller mor er i, fikk hun bekreftet ved et nylig tilfelle.

– En pasient fortalte at den første uka hadde han daglig telefoner fra barna som var urolige og leie seg, og lurte på hvordan han hadde det, hvordan det så ut rundt ham og slike ting. Første helga var de på besøk. Uka etter var barna rolige, og hadde nesten ikke tid til å snakke med ham.

På Sørlandet rehabiliteringssenter er det ikke bare Debbie Birkeland som kan snakke om familiens situasjon. Dette kan også være tema som tas opp i de vanlige veiledningstimene som andre ansatte har med pasientene dersom pasientene ønsker det.

– Jeg er nok litt utålmodig. Det er så mye mer jeg skulle ha fått til. Det hadde vært veldig fint å få til et fast tilbud om familiesamtaler i forbindelse med pårørendedagen som vi arrangerer, som et utgangspunkt for videre familiearbeid. Vi gjør så godt vi kan med de rammene og det regelverket vi har i dag.

publisert 20.12.2017 00:00  |  endret 02.01.2018 11:58  |  Print versjon