BarnsBeste

Jobbet målbevisst med barn som pårørende siden 2012

Siden 2012 har Ålesund kommune jobbet strategisk med barn som pårørende-utfordringene. – Samhandling og koordinering er viktige elementer i dette arbeidet. Det handler om å bryte ned siloer mellom etatene og avdelingene, sier rådgiver Lisbeth Dorthea Slyngstad i rådmannens stab.

av Gunder Christophersen


Lisbeth Slyngstad er rådgiver i Ålesund kommune og en sentral person i det mangfoldige arbeidet kommunen gjør mot pårørende i helsesektoren.

 

Fra kontoret sitt i Ålesund rådhus skuer hun opp mot Aksla – byens mest kjente landemerke og utsiktspunkt. Herfra har hun oversikt over mye av det pårørendearbeidet kommunen nå får pris for. Lista over tilbud og tiltak for pårørende er omfattende. Her finnes tilbud rettet mot både eldre, voksne og barn som er pårørende. Det finnes tilbud kommunen drifter selv og det finnes tilbud hvor kommunen samarbeider med frivillige aktører.

– Vi gjør en jobb på mange områder, men det er fremdeles finnes det pårørende her i kommunen som opplever at de ikke får hjelp. Det er ennå mye å gjøre, mener hun.

Hun viser blant annet til en større brukerundersøkelse KBT Midt-Norge (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) gjennomførte i Ålesund i 2016. Her kom det fram tydelige behov om informasjon om hvordan pårørende kan håndtere situasjonen når en av de nærmeste blir syk. Videre anbefalte man at Ålesund kommune etablerte et lavterskeltilbud som både kunne fungere som et treffsted og som et sted der man kunne få veiledning.

Spesielt engasjert blir Lisbeth Slyngstad når temaet kommer inn på barn som pårørende.

– Dette startet etter bestemmelsene om barn som pårørende kom inn i helsepersonelloven i 2010. Det kom et initiativ fra KoRus Midt-Norge ved Mette Grytten som da jobbet der. I 2012 arrangerte vi to like fagdager for ansatte som møtte foreldre med ulike helseplager. Så var vi i gang, forteller hun.

Målsetningen ble hentet rett fra intensjonen i lovendringen: Man skulle styrke ansatte til å gjennomføre samtaler med foreldre som har psykiske helseproblemer, rusproblemer eller har en alvorlig somatisk sykdom for å sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging. Videre ønsket kommunen å styrke foreldrerollen og åpenheten rundt disse diagnosene.

– Vi har opprettet en ressursgruppe med 23 barneansvarlige og meg som koordinator. Vi møtes tre ganger årlig og har satt oss mål om å sette dette arbeidet i system, drive holdningsarbeid, øve på rollen som barneansvarlige og drive kompetansebygging. Hele tiden har vi jobbet med motstanden som har dukket opp.

– Hva slags motstand tenker du på?

– Det kan være innvendinger som «vi jobber jo ikke med barn» og «vi kan ikke snakke med barn». Det er en slags tåke noen befinner seg i, mener hun.

Selv er hun utdannet barnevernspedagog og har lang fartstid fra psykisk helsearbeid i bydel St. Hanshaugen i Oslo før hun i 2009 kom tilbake til hjembyen Ålesund. Nå sitter hun i rådmannens stab. Dermed blir pårørendearbeidet forankret opp mot ledelsen i kommunen.

– Erfaringen fra arbeidet er at noen må holde tak i det og være pådriver og motivator. Så må vi tenke langsiktig og kontinuerlig bygge kompetanse. Det er også en forutsetning at en har forankret dette arbeidet i ledelsen, påpeker hun.

 

Hun har tittelen Rådgiver psykisk helse og er i Team helse og omsorg. Men Lisbeth Slyngstad samarbeider gjerne med andre avdelinger og etater i kommunen.

– Vi jobber mer og mer med et tverrfaglig samarbeid på arena der barn og unge oppholder seg. Skole og barnehager er sentrale. Ansatte i barnehager, skole og helsetjenester må ta i bruk det vi vet om barn og unge, vi må bygge felles kompetanse og vi må dele den kunnskapen vi har, sier hun.

 

Det er spesielt et prosjekt hun vil snakke om. «Kurs i psykisk helse» er rettet mot alle 14-åringer i Ålesund og var en pilot i skoleåret 2015/2016. Frem til 2020 er det gjort til et prosjekt. Samtlige 8. klassinger ved alle de fem ungdomsskolene i kommunen skal ha et kurs i psykisk helse på timeplanen. Totalt er det seks timer fordelt over tre dager. Kurset holdes av barnevernspedagog Anne Hilde Lystad.

(Her forteller Lystad om noe av innholdet i kurset. YouTube-klipp)

Pårørendearbeidet i Ålesund kommune har også forgreininger ut over kommunegrensene. Fra 1. januar 2020 skal kommunene Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund gå sammen til en ny storkommune. Allerede i dag samarbeider disse kommunene om ulike pårørendeprosjekter, blant annet gjennom et formelt prosjekt kalt Pårørendeprosjektet. Her er også Kirkens Bymisjon og LPP Ålesund med.

– På landsnivå har vi også hentet inspirasjon gjennom STORK-samarbeidet. Dette er et interkommunalt forum innen psykisk helsearbeid der deltakerne er faglige og administrative ledere i de største kommunene her i landet, forteller Slyngstad.

 

Hun bruker gjerne et av Gro Harlem Brundtlands mest kjente sitat når hun skal beskrive arbeidet med pårørende i Ålesund kommune:

– Alt avhenger av alt.  Alt henger sammen. Derfor er det viktig å jobbe sammen med kreftkoordinator, med SLT-koordinator og kriminalitetsforebygging, ha kampanjer mot mobbing, drive med selvmordsforebygging, rusforebyggende tiltak, ha kunnskap og åpenhet rundt psykisk helse, jobbe med foreldrestøtte og med barn som pårørende.

 

  

 

 

publisert 13.11.2017 00:00  |  endret 15.11.2017 08:41  |  Print versjon